Et bilde sier mer enn ...

1000 ord?

Jeg har nylig skrevet en bildeanalyse og ble overrasket hvor mye jeg egentlig kunne skrive om et bilde, enda jeg ikke fikk muligheten til å skrive så mye om fotografen da han var helt ukjent for meg og ikke spesielt kjent. Enda klarte jeg å nå 1000 ord. Det er i teorien bare et uttrykk, men de fleste uttrykk er bygd opp av en teori eller hendelse? Nå tenker vi alle forskjellig, selvfølgelig. Jeg ville muligens ikke klart å trekke 1000 ord av et bilde av en kopp med kakao, men kanskje har noen en tradisjon hvor de reiser på fjellet hver påske for å ta seg en varm kopp kakao?

Så summert opp tror jeg et bilde kan si mer enn tusen ord, uansett hvor dårlig bildekvaliteten er eller hva som er på bildet, bare man møter riktig person til å analysere bildet.

De fleste har vel et helt elendig bilde som betyr utrolig mye for en selv også :)

 © 2013 Katrine Jakobsen

Besøk på NRK

Den 9. November var vi en tur med klassen for å besøke NRK. Planen var klar: Vi skulle ta en omvisning rundt på noen diverse rom på NRK, etterfulgt av et besøk til Lindmo etterpå for å være seere under opptaket.

(Bilde kommer)

Jeg fikk stort utbytte av turen. På guidet tur igjennom NRK besøkte vi blant annet nyhetsstudioet, et annet studio som blir brukt til mange forskjellige opptak, og sist men inne minst; kostymelageret. Nå burde jeg vel egentlig være imponert av de studioene vi var innom, for alt virket utrolig komplisert og mye større enn man ser det på TV. Derimot slår ingen ting kostyme lageret. Det var flere meter høye stativer fult med rad av rad med kostymer. Jeg som tidligere hadde lyst til å begynne å sy klær, nå vil jeg virkelig gjøre det.

(Bilde kommer)

Tilbake til studioet. Studioet der Lindmo skulle spilles inn ble det spilt inn mange opptak. Jeg ble overrasket over hvor fort det egentlig går for dem å bytte ut alt og gjøre klart til et nytt opptak! Bare trille ting inn, også ut igjen, null problemer. En annen ting er hvordan det ble spilt inn. Av og til hendte det at Lindmo ønsket å spille inn ting på nytt, og de gjestene syntes det var helt greit. Jeg ble overrasket over at de kunne huske omtrent direkte hva de hadde sagt og si det på nytt.

(Bilde kommer)

Nyheter i forskjellige perspektiver

Når du går inn på en nettavis, hvilken velger du? For hvilken du velger spiller ganske stor rolle på hvilke type nyheter du liker - ofte. I undersøkelsen vår prøvde vi å finne ut hvilke type nyheter avisa Aftenposten og avisa Dagbladet presenterer.  Hvor stor er egentlig forskjellen mellom disse? Til hvilke lesere er stoffet ment for, og hvorfor er det forskjeller når nyhetene ofte er de samme?

Etter å ha analysert nyhets sjangere i to dager føler vi at vi har kommet til et fornuftig svar. Resultatene var litt som forventet, men samtidig litt overraskende. VG og Dagbladet er de mest leste avisene, men visste du hvor mye  plass Dagbladet egentlig bruker på underholdning i forhold til andre nyheter? Den første dagen var så mye som 2/5 av plassen brukt på underholdning. I mellomtiden publiserte Aftenposten bare 1/6 med underholdning.

Et eksempel vi fant, kommer fra den store stormen "Sandy" som svirrer rundt i USA for øyeblikket. Mens Dagbladet skrev med gedigne bokstaver og knall fargebakgrunn for å vekke oppmerksomhet "7 millioner er uten strøm" og viser dette Live, var dette kun en liten tittel hos Aftenposten.

Så kommer vi til spørsmålet: Hvorfor er nyhetene forskjellige, selv om de egentlig er det samme?

En journalist må ikke bare skrive artikkelen, men journalisten må også velge en vinkling. Vinklingen kommer ofte an på hvor det er journalisten har fått tak i informasjonen sin fra. Og hvor man vil hente informasjonen sin fra kommer igjen an på hvilken vinkling de ønsker. Dagbladet er en tabloid avis . Det vil si at de er avhengig av at folk reiser til butikken for å kjøpe avisa. Da må det som blir skrevet her være av stor interesse for flest mulig folk. I motsetning til aftenposten som ikke er like avhengige av at folk kjøper avisa i butikken. Derfor trenger de heller ikke de store sjokkerende kjendisnyhetene.

I diagrammet under ser du resultatene vi kom frem til. Den første er Aftenposten, mens den andre er Dagbladet.

Språket

Min generasjon, vi begynte ikke å bruke data før vi nærmet oss åtte-ni år. En sjelden gang fikk man sneket seg på data’n for å spille PC spill. Barn nå til dags har full tilgang til data allerede i seks-sju års alderen, om ikke føre hvis de ønsker. Vi er de moderne unge, vi som sitter på data’n, lager forkortelser for setninger, kan være litt røffe i språket, som har muligheten til å snakke til andre fortere og enklere enn for dem som ble født noen år tidligere. Utviklingen, den har lagd et moderne samfunn vi nå har tatt del i. Og vi har mye mindre tid enn for noen år siden.

Medievaner

Medievaner forandrer seg stadig. Vi har sett på en statistikk som viser årene 1991 til 2011.Nå er det visse ting i året 1991 som ikke var særlig utviklet enda på denne tiden, men som nå noen år seinere har blitt store suksesser. Vi som unge kan kanskje ikke se hvordan det hadde vært uten Internett og PC, TV med så mange kanaler og mobil. Med Internett kan man lese aviser, høre på musikk, se på filmer og masse mer. Derfor har ikke like mange behov for å lese aviser, høre på radio og lignende. Man finner det meste på nett!

(Et bile skal komme)

Mitt første innlegg

OKEY, så jeg har laget en blogg. Denne er til media bruk. 

Siden jeg ikke har tatt særlig mange bilder legger jeg ut et av katten min.

Mozart